Yoga med Julia Rippel
  • Forside
  • 16 ukers kurs
  • Yogalærer
  • Blogg
  • Drop-in

Julia rippel Yoga

Religionsfri Yoga? Selvsagt!

12/31/2015

2 Comments

 
​Det går lenge mellom hver gang nå, men av og til er det fremdeles noen som spør meg om yoga er Hinduistisk eller Buddhistisk og om det sånn sett er forenlig med andre religioner.
Tekst & foto: Julia Rippel

Tidligere publisert i KristiansandAvis
Picture
​Dette er mitt personlige syn på denne saken og det jeg former min undervisning ut i fra. Først og fremst: Yoga er i essens vitenskap, filosofi og psykologi. Det gir en inngående forståelse av hvordan sinnet vårt fungerer og hvordan kropp og sinn påvirker hverandre. Gjennom yoga finner vi en rekke teknikker og øvelser både mentalt og fysisk som fremmer kroppslig og mentalt velvære. Rent fysisk er det blant annet en modning og omprogrammering av nervesystemet som øker forutsetningene vi har for å oppleve hvile og ro. Dette hjelper oss å være mer tilstede i egen hverdag og til å finne frihet fra tanker og reaksjonsmønstre som vi ikke er tjent med. 
Yoga er dokumentert 5000 år tilbake i tid og ja, det stammer fra India.
Hvis yoga hadde blitt satt i system i Norge ville det ha gjennomsyret heltesagaene og norrøn mytologi. Det ville også vært preget av verdier og normer som var gjeldende i Vikingtiden. For som mennesker kan vi ikke annet enn å formidle våre opplevelser og erkjennelser ut i fra vårt eget erfaringsgrunnlag. Hvor vi står, ikke bare som individ, men også som samfunn vil alltid skinne gjennom. 


“Hatha Yoga Pradipika” er en av de eldste, bevarte yogatekstene vi kjenner til. Hvis vi skal tillate oss å se med et humoristisk skråblikk på dette, kan vi si at det er den aller første ”Yoga for dummies” manualen. Her står det blant annet at yoga må utføres i et rom som er godt polstret med kumøkk. I min personlige praksis, og også når jeg underviser, plukker jeg ut all kumøkka jeg kommer over. Altså alt som kun er et produkt av kulturen eller tiden disse tekstene og øvelsene stammer fra.
Hva yoga var, hva det er og hvor det er på vei, er tre helt forskjellige ting.
Yoga er altså et redskap som øker våre fysiske og mentale forutsetninger for å oppleve ro og tilstedeværelse. Dette er vår naturlige tilstand, det som ligger under de stressrefleksene vi til stadighet trigger gjennom vår moderne livsstil. 


La oss sette dette i perspektiv, gjennom å se nærmere på en av de teknikkene innenfor yoga som er lettere å forstå for ”mannen i gata”. Nemlig det som kalles Pranayama, og som ganske enkelt forklart består av pusteøvelser. De aller fleste moderne mennesker har en veldig overfladisk pust, mange benytter seg bare av den øvre delen av brystkassa, til tross for at det primære oksygenopptaket skjer i den nedre del av lungene. Ta innover deg hvor lenge du faktisk kan klare deg uten både mat og drikke, og hvor forsvinnende kort du kan klare deg uten pust. Hvordan ville hverdagen din vært hvis du reduserte inntaket ditt av mat og drikke til langt mindre en vi er ment å klare oss på? Hvordan ville det påvirke energinivået ditt, humøret ditt, gjennomføringsevnen din. Hvor koselig evner du å være mot dem som står deg aller nærmest når du er utarmet og utslitt?
De fleste av oss vet hvor viktig kosthold er, likevel reduserer vi det primære energiopptaket vårt til et minimum.
På samme måte som effektene av meditasjon er dette noe de færreste har tenkt over, eller vet at de har mulighet til å gjøre noe med. Hvis du ikke husker hvordan et fullt og naturlig åndedrett oppleves, og påvirker deg, så har du rett og slett ikke noe sammenligningsgrunnlag. Det kan derfor være lett å avskrive hele praksisen.
Men oksygen er den primære energitilførselen til kroppen. Og på samme måte som tilstedeværelse, er det et dypt og fullstendig åndedrett som er naturlig for oss som mennesker, helt uavhengig av religion eller kultur. Burde vi da avskrive disse hjelpemidlene siden de ble utviklet i en annen kultur enn vår egen? Personlig syns ikke det. Yoga er ikke religion, det er ikke ”New Age” og det trenger ikke være ”svevende”. I essens er det veldig enkelt og veldig naturlig. I Vesten i dag er Yoga helse og velvære. Selvfølgelig vil noen lærere undervise ut i fra de historiske tilknytningene, og dette kan være lærerikt for mange. Men hvis dette ikke passer for deg, så ikke forkast øvelsen. Mitt råd må bli at du heller finner en lærer som evner å skille ut det som er like relevant i dag som det var for 5000 år siden. 
​
2 Comments

Yin Yoga - Viktigheten av å vedlikeholde kroppen.

12/31/2015

1 Comment

 
Tekst: Julia Rippel 
 Bildene er hentet fra klassene på Yogamatta.no
Er du en av de mange som har resonert deg frem til dette:    
”Jeg har egentlig ganske lyst til å begynne med Yoga, men jeg er altfor stiv.” 

Dette blir litt det samme som å si at:
”Jeg vil gjerne vaske meg, men jeg er så forferdelig skitten.” 
Jo det finnes enormt mange forskjellige former for Yoga i dag og mange av disse grenser mot akrobatikk, og dette er selvsagt ikke det rette stedet å begynne.

Yin Yoga derimot kan og burde praktiseres av alle. Her finner du noen av grunnene til at denne enkle og tilgjengelige øvelsen burde være en fast del av hverdagen enten du er aktiv innenfor forskjellige idretter, eller har en stillesittende hverdag og opplever store fysiske begrensninger i kroppen.
Picture
Hvordan praktiseres Yin Yoga
Det unike med Yin Yoga er at øvelsene er passive, utøves på kald muskulatur og at vi holder stillinger i opptil flere minutter.
Hvorfor
En aktiv muskel trekker bindevevet sammen. Etter hvert som muskelen slipper så jobber vi derfor mer direkte med bindevevet. Jo mer du klarer å gi slipp, jo dypere vil du altså jobbe.
En oppvarmet muskel har høyere blodgjennomstrømning og kan bestå av opp mot 90% væske. På samme måte som med en våt svamp gir dette økt bevegelighet. Men når muskelen igjen blir kald, så mister vi denne bevegeligheten, nettopp fordi muskelen i seg selv ikke er forandret.
Picture
Noen av fordelene en fast Yin Yoga praksis gir:

  • På samme måte som en tannregulering sakte og over tid retter opp tannstillingen vil en konsekvent Yin Yoga praksis, over tid forlenge selve bindevevet, noe som gjør muskelen mer funksjonell. En lang, sterk, bevegelig muskel er naturlig nok mindre utsatt for skader og gir også leddet tilbake sin fulle bevegelse.

  • Kroppen er enormt ressursbesparende, så det vi ikke benytter oss av ”trekker den tilbake”. Hvis vi ikke konsekvent og regelmessig benytter oss av vår hele og fulle bevegelse korter kroppen inn på vev og sener der den ikke lengre opplever at du har noe behov for det. Som et resultat av dette begrenses vår bevegelighet ytterligere. Så først og fremst ønsker vi altså å beholde den bevegeligheten vi har.

  • Skjerper kroppens evne til å reparere og gjenoppbygge.
    Når vi finner ro og aktiverer det parasympatiske nervesystemet innstilles kroppen på å hele og fordøye. Men det er slettes ikke alltid den strekker helt til i dette arbeidet. Gjennom Yin Yoga jobber vi så dypt med vevet at vi øker kroppens bevissthet rundt hvor det fremdeles er ting som bør tas fatt i og utbedres videre, og stimulerer den til å gjøre nettopp det.

  • En annen ting som spiller inn her er hyaluronsyre. Dette stoffet som først ble oppdaget i 1934, kan binde opp mot 1000 ganger sin egen vekt i væske. Det omtales som kroppens egen fuktgiver og er veldig viktig ved vedlikehold og heling av vev.
    En ung kropp produserer store mengder av denne syren, men etter hvert som vi blir eldre avtar det. Og dette er en av grunnene til at det skal mer til for å skade et ungt menneske og kortere tid før en eventuell skade heles. 
    Den gode nyheten er at måten vi strekker vevet på i Yin Yoga øker produksjonen av Hyaluronsyre. Og dette er tilgjengelig for deg ved din behagelige ytterstilling. 
"Yin Yoga dreier seg derfor på ingen måte om å bli et slangemenneske, men om å holde kroppen ung og motstandsdyktig, bevare vevets evne til å helbredes og å kunne benytte deg av
​en fri og behagelig bevegelse."
Picture
Vil du melde deg på et Yin Yogakurs?
​Finn mer informasjon her:
Yogakurs
Råd:
Lytt alltid til egen kropp og respekter egne grenser:
  • Hvis ønsket er å øke bevegeligheten, så må vi tillat kroppen å begynne med noe som er lett for den.
    Hvis du presser på med viljen vil du bare oppnå at kroppen låser seg for å beskytte deg, og i verste fall at du skader deg. Jo mer du kan møte kroppen med tålmodighet, jo dypere vil den på sikt åpne seg.
    Husk at vi bruker tiden i stillingen til å jobbe dypt og at du aldri går lengre enn til din behagelige ytterstilling.
  • Aldri gå direkte til ytter stilling, gi alltid kroppen litt tid til å tilpasse seg. Særlig i løpet av de første 2 minuttene du er i en stilling vil musklene gradvis gi dypere slipp og når kroppen selv åpner for det så kan du trygt gå litt dypere inn i stillingen.
Tilpass alltid til dine unike behov:
  • Vi har det med å tro at vi er likt satt sammen, men vi er ikke det. Ta en titt på alle de forskjellige ansiktsformene som omgir deg, så begynner du å forstå hvor forskjellig skjellete og muskelfestene våre faktisk er. Ta deg derfor alltid tid til å tilpasse stillinger etter dine behov og husk: Det som er viktig er hvordan du opplever stillingen, ikke hvordan den ser ut. 
  • Aldri anta at du kommer til et bestemt punkt i en stilling. Kroppen er aldri helt den samme. Hver eneste gang du går inn i en stilling må du kjenne godt etter og tilpasse etter dagsform.
"Det handler aldri om hvordan en stilling "ser ut" på utsiden. 
​Men hvordan den oppleves på innsiden."
Picture
1 Comment

Yoga for idrettsutøver!

12/31/2015

3 Comments

 
Picture
Tekst og bilde: Julia Rippel
Sammenlignet med andre treningsformer har Yoga en helt unik, helhetlig effekt. Styrken du bygger gjennom en fast yogapraksis gir en funksjonell og brukervennlig kropp.

De fleste andre idretter, som for eksempel ballspill krever umiddelbar fart og brå styrke. Dette bygger korte, anspente muskler som er vant til konsentriske sammentrekninger, noe som betyr at spenningen i muskelen intensiveres mens muskelen forkortes. Dette skjer blant annet når vi løfter vekter. Det motsatte er eksentriske sammentrekninger, der muskelen aktiveres mens den forlenges. Veldig få øvelser/treningsformer gir en likeverdig fordeling mellom konsentrisk og eksentrisk bruk av muskelen.
Dette er en av de mange punktene hvor Yoga skiller seg fra andre former for fysisk aktivitet. Så godt som hver eneste yogastilling aktiverer komplementære muskelgrupper både konsentrisk og eksentrisk. Det dype arbeidet vi gjør eksentrisk bygger lange, sterke, fleksible muskler, som har større bevegelighet.

I en helhetlig yoga økt vil det også være lagt inn passive, strekkende stillinger som vi finner hvile i (Yin Yoga). Effekten av Yin Yoga er at etter hvert som muskelen slipper så jobber vi direkte med bindevevet. Når vi jobber eksentrisk bruker vi stillingen til å forlenge bindevevet, mens den aktive muskelen trekker bindevevet sammen igjen. Dette er en sunn og nødvendig måte å aktivere muskelen på og det skal ikke forstås dit hen at Yin yoga gir en bedre stimulering av muskelen enn eksentrisk eller konsentrisk muskelarbeid. Det er viktig å forstå at ingen av disse måtene å stimulere muskelen på er bedre enn de andre, men at en balanse mellom disse 3 er nødvendig for å oppnå optimal ”muskel helse”. Og denne balansen finner du i en helhetlig Yoga praksis.
"Det som er unikt med Yin Yoga er at vi strekker muskelen mens den er helt passiv og helst kald. En oppvarmet muskel har høyere blodgjennomstrømning og kan bestå av opp mot 90% væske.  En oppvarmet muskel har på samme måte som en våt svamp en mye større bevegelighet. Men når muskelen igjen blir kald, så mister vi denne bevegeligheten, nettopp fordi selve muskelen ikke er forandret. Det vi gjør i Yin Yoga er at vi jobber med muskelen mens den er ”tørr”
Picture
Her beveger vi oss rolig og med bevissthet til vår behagelige yttergrense, ikke lengre, og blir her over lengre tid (fra 30 sekunder – 30 minutter) Slik jobber vi direkte med bindevevet. Uten å motarbeide det vi her ønsker å oppnå, økt fleksibilitet, ved å trekke vevet sammen igjen gjennom å aktivere muskelen.

På samme måte som en tannregulering sakte og over tid retter opp tannstillingen vil en konsekvent Yin Yoga praksis, over tid forlenge selve bindevevet, noe som reelt sett gir en lengre muskel. Slik flyttes den behaglige yttergrense din gradvis på en trygg og skadefri måte.

"Yin Yoga er den teknikken som vil gi aller best resultater hvis ønsket er å øke fleksibiliteten/forlenge muskelen."
Picture
En annen ting som spiller inn her er hyaluronsyre. Hyaluronsyre er et stoff som produseres i bindevevet og kan binde opp mot 1000 ganger sin egen vekt i væske.
Den høyeste konsentrasjonen av Hyaluronsyre finner vi i øyeeplet.


En ung kropp produserer store mengder av denne syren, og dette er en av grunnene til at det skal mer til for å skade et ungt menneske og kortere tid før en eventuell skade heles. Men etter hvert som vi blir eldre produserer vi mindre og mindre av dette stoffet som blant annet gir større elastisitet og er viktig ved tilheling og gjendannelse av vev.
En av de mange fordelene vi oppnår gjennom måten vi strekker vevet på i Yin Yoga er at vi øker produksjonen av Hyaluronsyre. Og dette er tilgjengelig for deg ved din behagelige ytterstilling.

Yin Yoga dreier seg derfor på ingen måte om å bli et slangemenneske, men om å holde kroppen ung og motstandsdyktig, bevare vevets evne til å helbredes og å kunne benytte deg av en fri og behagelig bevegelse.
Et annet aspekt som styrker deg som idrettsutøver er hvordan Yoga påvirker lungekapasiteten din. Pusten er en essensiell del av enhver yogapraksis og en helhetlig Yoga økt bør inkludere Pranayama, som er Yogiske pusteteknikker.  En forsknings rapport som ble publisert i Journal of Alternative and complementary medicine i 2002 fast slo uten tvil at en regelmessig Yoga praksis, som inkluderte Pranayama, økte maksimums opptaket av oksygen. Det vil si at mer av oksygenet fra lungene når frem til musklene under fysisk aktivitet. Mer oksygen til muskelen, gir mindre laktat(komponent i melkesyre), mindre melkesyre gir bedre utholdenhet.
Vi deler respirasjonsmusklene inn i to grupper, primære og sekundære. De primære respirasjonsmusklene er store sterke muskler (intercostalmusklene mellom ribbeina, mage musklene og mellomgulvet) som er beregnet på å aktiveres ca 22000 ganger i løpet av en dag. Den viktigste av disse musklene er mellomgulvet, som alene står for 75% av den totale belastningen fra åndedrettet og er skapt for å jobbe ustoppelig dag som natt på samme måte som hjertet.

De sekundære respirasjonsmusklene (Scalenemusklene, Sternocleidomastodi, Trapezius og Pectoralis minor) er mindre, mer delikate muskler som er plassert i øvre del av brystkassen, nakke og halsen.
Picture
De er beregnet på å bistå de primære respirasjonsmusklene ved behov, og kan jobbe med stor kraft i korte perioder, men tilforskjell fra de primære respirasjonsmusklene er de ikke beregnet på å jobbe over lengre tid og blir derfor fort utslitte.

"Ideelt sett skal arbeidet fordeles med 80% av belastningen på de primære musklene og 20% på de sekundære musklene. De aller fleste mennesker har derimot vent seg til en overflatisk pust som kun benytter seg av den øverste delen av lungene og som reverserer dette forholdet til å belaste de primære musklene 20% og de sekundær musklene 80%, noe de absolutt ikke er skapt for."
Respirasjons musklene kan som alle andre muskler  bli korte, stramme og stive, de kan bli svake og lite utholdene, og det kan oppstå en rekke problemer hvis de påføres for store belastninger gjennom å bli benyttet til oppgaver de ikke er beregnet for. 
Picture
Pranayama gjør det samme for respirasjonsmusklene som Asanas (Yogastillinger) gjør for musklene i resten av kroppen. Sterke, utholdene respirasjonsmuskler som er lange og fleksible, gir mulighet for et dypt og fullstendig åndedrett.

I begynnelsen benytter vi oss av den tilstedeværelsen og kroppsbevisstheten som Yoga kultiverer for å benytte oss av det nye potensialet vi skaper for pusten. Men på sikt omprogrammerer vi det autonome nervesystemet vårt slik at også det ubevisste åndedrettet blir dypere og mer fullstendig.
Dette gir veldig mange helsemessige fordeler som jeg kan komme dypere innpå i fremtidige innlegg.

"En helhetlig Yogapraksis som utøves konsekvent over tid kan altså bistå deg som idrettsutøver ved å optimalisere muskelhelsen din, gi deg en sterk og fleksibel kropp som er bedre rustet mot skader, også på kald muskulatur. Forkorte restitusjonstiden din. Gi en brukervennlig og anvendelig kropp. Gi deg bedre bevegelighet. Lar deg utvikle et dypere mer fullstendig åndedrett og gir deg økt oksygen opptak, økt utholdenhet og lavere produksjon av melkesyre."


Og dette er bare noen få av fordelene Yoga har å by på.
Vil du melde deg på et Yogakurs?
​Finn mer informasjon her: 
Yogakurs
Picture
3 Comments

Yoga i møte med livet.

12/31/2015

1 Comment

 
Tekst: Julia Rippel
Picture
Foto: Just me and my dad.
Det var den siste dagen i påskeferien (2014). Jeg satt alene i bilen, på vei hjem fra et venninne treff i Mandal. Og det var nå jeg endelig kunne ringe pappa. Vi var blitt enige om det, at selv om jeg vanligvis ringte flere ganger til dagen, så var påskeferien plottet inn med så mange hendelser at det ble greiest hvis jeg ringte når den var over.
Han tok ikke telefonen den første gangen. 
Og jeg husket hvordan han hadde kuttet seg i panna for en månedstid siden, i et forsøk på å skynde seg ut av en glatt dusj da jeg ringte. 
”Jeg ringer deg bare opp igjen”, hadde jeg sagt. ”Ta deg litt bedre tid neste gang.” For han viste godt at det var jeg som ringte.  Men nå ringte jeg både 4 og 5 ganger uten at noen svarte og det hadde aldri skjedd før, ikke så lenge jeg hadde kjent ham.
​ 

På vei forbi Søgne stoppet jeg og tok med mannen min. Et kvarter senere parkerte vi utenfor huset der pappa hadde sin leilighet. Gjennom vinduet i 2. Etasje kunne jeg se at lyset var av, men TVen ga et svakt blått gjenskinn mot vindusruta.
Jeg plukket opp en neve grus og kastet noen småstein mot vinduet. Min opplevelse var fremdeles så full av muligheter. Pappa kunne fremdeles ha åpnet vinduet, men han gjorde ikke det.
Istedenfor var det mannen min som snakket. ”Julia du må ikke kaste så hardt.” sa han ”Du kommer til å knuse ruta.”
Jeg fant fram nøkkelen, for å låse opp porten.
Det var kaldt i den smale trappeoppgangen, og jeg ropte høyere for hvert skritt jeg tok.
”Pappa?    Pappa!?   PAPPA!!” ropte jeg, men det var ingen som svarte.

Mannen min gikk forbi meg i ganga, han lå to skritt framfor meg gjennom kjøkkenet, og i det han rundet hjørnet til stua skrek han.
”Stopp”, skrek han, ”IKKE kom inn, du kan ikke se dette!”


​Og jeg stoppet opp et lite øyeblikk, et halvt innpust, mot et utpust som virket som det aldri ville komme.
Picture
Foto: Silja og Grandpa
Jeg viste at det var her jeg ville møte virkeligheten på sitt aller råeste. At det var nå alle tankene mine ville bli fullstendig maktesløse mot det som var reelt tilstede på den andre siden av denne tynne veggen. For det er i møte med døden at det virkelig går opp for oss at øyeblikket er absolutt og at vi ikke kan gjøre noe som helst med det som alt har skjedd.
Jeg er ikke redd for døden. Men mens tiden stod stille vurderte jeg om jeg var redd for det makabre, det udelikate, det som muligens kan bli sittende som et bilde på netthinnen. Men jeg var ikke det. Dette var min pappa, min opplevelse og som med alle andre opplevelser i livet mitt viste jeg at det eneste jeg trengte å gjøre nå var å møte opp og forholde meg til det slik det var.
Picture
Foto: Emil og Grandpa
Slik gikk jeg de 2 skrittene som jeg aldri ville kunne gå tilbake, de som skilte mellom historiene jeg fortalte meg selv gjennom tanken og det som var ekte og virkelig i dette øyeblikket.
Det var ikke makabert, det var veldig fredfullt. Pappa satt i stolen sin, han holdt brillene veldig varsomt i den venstre hånda som hvilte på brystet.
Det var ikke det at han var død som slo meg, men det at han så åpenlyst ikke var levende lengre. Og med det lange sølvgråe håret i kontrast til de mørke øyenbrynene, var han for meg like vakker som han alltid hadde vært.
Vet du hva Yoga er? Hva det egentlig er bak alle stillingene og de merkelige ordene?
Yoga er den friheten vi skaper i egen tilværelse. Friheten til å ganske enkelt lytte til egne tanker, uten å tro på alt de sier. Friheten til observere fremfor å reagere. Friheten til å møte øyeblikket slik det er uten å fikse noe. Yoga er det enkleste og mest naturlige i verden. Det er ren tilstedeværelse.

Og når jeg nå har ”gått på matta mi” hver eneste dag gjennom de siste 16 årene, så er det på ingen måte for å kunne stå på hendene, eller bite meg selv i tærne. Men for å kultivere det mest verdifulle redskapet jeg kan ha i møte med situasjoner som dette.

Så mens jeg lyttet til tanken min, som var overbevist om at hjertet mitt rent fysisk sprakk i brystet på meg. At jeg ikke ville klare å møte hverdagen uten pappaen min som alltid var der for meg og alltid forstod meg. Så viste jeg allerede at ingen kan forholde seg til alle de myriadene av alternative virkeligheter som tankene koker opp, men alle kan forholde seg til det som reelt skjer her og nå, et innpust, et utpust av gangen.

Jeg vet at uansett hva jeg tenker, så endrer det ingenting av det som har skjedd, men hvilke tanker jeg velger å tro på er helt avgjørende for hvordan jeg opplever situasjonen.
Dette er de tankene jeg valgte i dette øyeblikket:

Når noen dør, så dør de akkurat når de skal. Ikke for tidlig, ikke for sent.
Den tiden vi ble gitt med dem var gaven vi fikk, og den var akkurat slik den skulle være.
Det betyr ikke at det ikke gjør vondt, men at den smerten er en fullverdig og verdifull del av hva det vil si å virkelig elske noen. Jeg bærer min sorg med dyp glede og enorm takknemlighet. 
1 Comment

Å følge en drøm

12/31/2015

1 Comment

 
Tekst: Julia Rippel
Siden jeg for alvor begynte avdekke den friheten yoga skaper i livet og i hverdagen, har jeg virkeliggjort veldig mange av drømmene mine. Denne teksten gir et lite innblikk i en av de første, virkelig store drømmene jeg våget å skape plass til. Da vi i 2009 solgte hus, hytte, butikk og bil, og flyttet til Mexico.
Picture

ANDERSEN RIPPELENE SELGER ALT DE EIER OG DRAR TIL MEXICO PÅ UBESTEMT TID.
15. OKTOBER 2009
​

Vi solgte huset i går. Til en trivelig tysk familie. Vi er husløse, men det gjør ikke noe. Tvert i mot, dette fryder vi oss over. Vi har nemmelig en akkurat passe stor bobil som venter på oss i Mexico, nærmere bestemt La Paz. Den skal være hjemmet vårt de neste seks månedene.
Picture
Foto: Tierra Segrada, Mexico

Det er torsdagsmorgen. Mamma fryser når hun våkner av alarmen. Det er bekmørkt ute, med unntak av det svake gjenskinnet fra ei gatelykt. Klokka er 04:15.
Dette er nemmelig ikke en alminnelig torsdag, ikke en av dem i svak mørkebrun som i endeløse rekker etterfølger vagt lysebrune onsdager. Denne torsdagen er uthevet i dyp, mørk, rød, med små eksplosive stjerner og utropstegn rundt. Vi har telt ned mot denne torsdagen, telt månedene, ukene, dagene. 106 dager har vi talt siden vi kjøpte billettene. Og vi har jobbet mot denne dagen, intenst og målrettet, har vi jobbet oss gjennom alle de tingene som må bli gjort for at en tungt etablert 2 barns familie skal kunne samle sammen de mest vitale røttene sine, og reise langt, langt bort og bare være fire glade, gode mennesker sammen, veldig lenge.
Picture
Foto: Påskeøya, Rapa Nui

Picture
Foto: Snorkling med havskilpadder på Galapagos
Picture
Foto: Delfiner på Jamaica
Lillebror og storesøster er trøtte. De har sovet på gjesterommet til mormor, og der er det nesten litt magisk. På mormors gjesterom kan du finne alt mulig, mammas gamle leker, store kusines nye leker, mormors gamle smykker og pynte ting, spennende ting som onkel Bobobert har tatt med seg hjem fra reisene sine. Noen av tingene er til og med så fine og gamle at mormor lekte med dem da hun var liten jente. Også er det de to små lommelyktene da, de er kanskje det aller gøyeste! Når det er helt mørkt, kan lillebror krype under dyna si og blinke bort til storesøster, som blinker tilbake. 
Derfor har det blitt mest blinking, og minst soving.

Så der sitter vi i bilen. Lillebror myser, øynene hans er tynne små streker og munnen er trukket sammen i en liten rosa snurp litt til venstre nedenfor nesa. Han er 4 år og han tror han gleder seg, men han er ikke helt sikker, for han er så trøtt.
Storesøster er ikke fult så trøtt. Hun er ei stor jente og hele 16 måneder eldre enn lillebror. Nå strammer hun hele panna for å åpne øynene så mye som mulig og selv om de liksom faller litt sammen i hjørnene, så er hun ikke det minste i tvil om hvor vi skal. ”Du må kjøre til flyplassen pappa, for vi skal til Hamsterdam!” Så da gjør vi det.
Picture
Foto: Chinchen Itzá, Cancun Mexico
Picture
Foto: Guaiaquil Equador
Storesøster har fortalt masse om Amsterdam til pappa og lillebror, hun har nemmelig vært der to ganger før, når hun og mamma har dradd på jenteturer til Praha. Det har ikke lillebror og pappa. Og i det vi går av flybussen og kommer inn på terminalen, tar hun et godt tak i den lille rosa trillebagen, veiver dem kjekt videre med den ledige hånda og sier veldig høyt: ”Kom igjen nå gutter, nå skal vi vise dere litt rundt her.” 


Og storesøster vet hva som bør vises, hun viser rullebåndene og lekebutikken og der som det går ann å kjøpe bamsesekker med kjærligheter i, og…

Mamma er ikke like dreven, hun viser alle doen. Hun er nemmelig litt bekymret for at storesøster har så mye gøy å vise at noen kunne komme i skade for å glemme hvor vått det av og til kan bli hvis mann ikke tar en tur på do nå og da. Men så er den ganske fin like vell den doen. For det er nemmelig ikke noen slik vanelig knapp å trykke på når du skal trekke ned, bare noen sorte små rundinger i veggen som liksom kan se når du reiser deg, men de følger ikke så veldig godt med egentlig de øynene, for hvis du bare rister overkroppen kraftig nok frem og tilbake, mens du sitter der, så tror de at du reiser deg hele tiden. Og storesøster, hun bestemmer seg nok for å legge de doene til på ”vise frem” lista si, hun går i hvert fall veldig, veldig mange ganger på do.
Picture
Foto: Lima, Peru
Picture
Foto: Havanna, Cuba

Picture
Foto: Rio, Brazil
Picture
Foto: Buenos Aires, Argentina
Med så mye gøy som skjer, så går ventetiden veldig raskt, og snart sitter vi på flyet som skal fly oss til Mexico city. Det er ingen av oss som vet det når vi lander, men i løpet av oppholdet vårt her, skal vi mellomlande på denne flyplassen 15 ganger.

1 Comment

    Julia Rippel 

    Archives

    September 2017
    May 2016
    April 2016
    January 2016
    December 2015

    Categories

    All

    RSS Feed

Julia Rippel Yoga      -       [email protected]